Drikkevann spares med teknisk vann
Artikkel fra tidsskriftet Cirkulation nr. 7 2022
– Tekst og bilde av: Izabella Rosengren
Renseverket i Ystad ville slutte å sløse næringsmidler og i stedet bidra til å sikre kommunens tilgang til drikkevann. De bestemte seg for å, ved hjelp av hypoklorsyre, gjenbruke avløpsvannet i prosessene i stedet for å bruke drikkevann. Det betyr at de sparer inntil 75 millioner liter drikkevann per år.
Det er nesten så man tror at man har kjørt feil. At man er på vei til stranden i stedet for Ystads renseverk Sjöhög. Og på sett og vis er man jo det, da renseverket i prinsippet ligger rett på stranden med en fantastisk utsikt over sørlige Østersjøen. Rett utenfor portene slår bølgene mot stranden i et konstant øredøvende brus, mens fiskemåkene trosser grensene og hviler på gjerdet rundt rensebassengene.
Renseverket Sjöhög har aner fra 60-tallet, men er bygget om i flere omganger, og dagens utgave ble tatt i bruk i 2016. Verket er tilknyttet drøyt 38 000 personekvivalenter og forsyner både Ystad og deler av Skurup. Totalt tar de imot ca. 13 000 kubikkmeter spillvann i døgnet.
I sommer gjorde man den siste endringen, som innebærer at de nå er selvforsynt med teknisk vann. Det innebærer at de renser utgående avløpsvann for mikroorganismer og gjenbruker det i verket.
– Vi bruker 75 000 kubikkmeter drikkevann, eller 75 millioner liter, i året, og er dermed en av kommunens største vannforbrukere. Det føltes så utrolig unødvendig å sløse næringsmidler, spesielt når man ikke engang trenger å bruke drikkevann i prosessene, sier Elias Molin, driftsingeniør ved Sjöhög.
Drikkevannet brukes blant annet til maskinvask og gassrensing, slamfortykning og som spylevann. Elias Molin beskriver det som et stort konstant forbruk året rundt og dermed også en mulighet til å spare inn på forbruke av drikkevann tilsvarende årsforbruket til 360 husholdninger.
– Det er viktig å ta vare på ressursene. En familie i enebolig bruker ca. 250 kubikkmeter drikkevann i året. Her på renseverket bruker vi 220 kubikkmeter i døgnet. Da bruker vi vannet til mange mennesker.
Samtidig som ideen om å produsere teknisk vann vokste frem, gikk fylkesledelsen i Skåne ut med at kommuner og kommunale selskap kunne søke om støtte til å forbedre vannforbruket og sikre tilgangen til drikkevann. Støtten til å produsere vann ved Sjöhögs renseverk beløp seg til én million kroner og måtte maksimalt tilsvare halve kostnaden for tiltaket.
For å kunne rense avløpsvannet til teknisk vann valgte man å filtrere det utgående vannet i et trommelfilter, for så å bruke hypoklorsyre til å drepe bakterier. Hypoklorsyren produseres av strøm og vanlig salt. Først diskuterte man membranfilter, men dette alternativet ble forkastet da rengjøring av filteret ofte krever sterke kjemikalier. Et annet alternativ var å benytte seg av UV-lys, men det viste seg at denne metoden ikke kunne garantere fjerning av alle typer mikroorganismer innenfor dette bruksområdet. Andre alternativer ble forkastet fordi de ikke var sikre nok med tanke på medarbeidernes arbeidsmiljø.
– Vi begynte å tenke på dette under koronapandemien, og da var det et annet Ystad-selskap, Anolytech, som fikk ganske mye oppmerksomhet fordi de produserte og delte ut hånddesinfeksjon. Vi tok kontakt med dem, og da presenterte de metoden med hypoklorsyre for oss, sier Elias Molin.
Metoden med å bruke hypoklorsyre til å desinfisere vann er velkjent og utprøvd, og brukes blant annet innen landbruk og næringsmiddelproduksjon. Metoden er også populær, skjønt i mindre skala, hos eiendomsforvaltere til å desinfisere dusjer mot legionella. Det var imidlertid første gang Anolytech fikk spørsmål om å installere teknologien i et renseverk.
Populariteten skyldes muligens at hypoklorsyre er ufarlig, den forekommer f.eks. naturlig i magesekken, og at den ikke genererer restprodukter. En annen fordel er at produksjonen av hypoklorsyre kan gjøres på stedet.
– Våre krav var at det måtte være enkelt å installere, enkelt å bruke og enkelt å vedlikeholde, sier Elias Molin.
Det med at det måtte være enkelt å installere, så ut til å gjelde først etter at de nødvendige ombyggingene av anlegget hadde funnet sted. Man måtte blant annet heve taket for å få plass til et tilhørende trommelfilter, og man bygde om et gammelt magasin for å kunne lagre filtrert vann i påvente av desinfeksjon. Ombyggingen i kombinasjon med forsinkelser på grunn av leveringsproblemer som en følge av krigen i Ukraina, gjorde at det tok over ett og et halvt år å få alt på plass.
– Vi har vært presset på tid. Støtten fra fylket forutsetter en bestemt ferdigstillingstid, og alt skal være innrapportert innen utgangen av oktober. Da situasjonen i Europa endret seg i vår, ble vi litt bekymret da det var usikkert om filteret ville komme frem i tide. Men tidlig på høsten kom vi endelig i gang, sier Sanna Nilsson, driftssjef ved Sjöhög.
Noe som også forårsaket en viss forsinkelse, var å få den planlagte endringen av virksomheten godkjent av fylket. Den opprinnelige planen var å produsere mer teknisk vann enn vi trengte til renseverket og tilby overskuddet til parkavdelingen for å kunne vanne kommunale grøntanlegg. Fylket vurderte imidlertid at hvert vannede grøntanlegg ville bli et enkelt utslippspunkt, noe som innebar skjerpede krav og regler. Da ble det for komplisert, og prosjektet ble lagt på is.
– Det begynte som et publikumsforslag om at man kunne rense avløpsvann og bruke det til å vanne kommunens grøntanlegg og parker. Vi syntes det var en god idé og ville undersøke mulighetene, men det ser ut til at vi må vente med dette. Jeg vet at man har hatt lignende overveielser i Österlen VA, og VA Syd har vært interesserte. Det hadde vært gøy om man klarte å løse det, sier Sanna Nilsson.
Planen er å sette opp en såkalt vannkiosk der VA-enhetens egen spylebil kan komme og fylle på vann for vedlikeholdsspyling av spillvannsledningene. På denne måten kommer alt vannet tilbake til renseverket. Det tekniske vannet brukes også i klosettene og servantene på renseverket.
Elias Molin viser oss inn i et støyende rom der produksjonen av hypoklorsyren finner sted. I dag produseres det over tusen liter hypoklorsyre per døgn av ca. 25 kilo salt.
– Eller én kubikk hypoklorsyre til 220 kubikkmeter vann. Vi har gått inn nokså hardt nå i begynnelsen for å sikre at vi får fjernet så mange mikroorganismer som mulig, sier Elias Molin.
Planen er å redusere innholdet i fremtiden. De tar prøver av vannet og sender dem til analyse hver uke, men på grunn av lange svartider, har de valgt å overdosere for å være på den sikre siden.
– Men vi følger også med slik at det ikke blir for mye klor i vannet. Vi vil ikke ha fritt klor i systemet, som kan skade biologien i renseverket.
Sanna Nilsson kan ennå ikke gi noe eksakt svar på hva investeringen har kostet, men sier at de regnet med kostnader på 2,5 millioner kroner, inkludert ombyggingen. Hun antar at sluttregningen kommer på 2,5 – 3 millioner kroner, inkludert støtten fra fylket. Det går nok opp i opp til syvende og sist, sier hun.
– Hvis vi regner på kostnaden for drikkevannet vi har brukt tidligere, vil nok beløpet fort komme opp i investeringen vi når har gjort. Det betyr at anlegget trolig betaler seg på ett til to år. Vi ser dessuten en stor gevinst i miljønytten, da vi ikke forbruker drikkevann i samme utstrekning, samtidig som vi er med og sikrer tilgangen til drikkevann i kommunen.
Bildetekst
